Kreditering av fotograf er en rettighet nedfelt i åndsverkloven (åvl. § 5).
Mangler fotokreditering kan altså opphavspersonen med god samvittighet fakturere krenkelsen. Normen er å fakturere tilsvarende normal bildepris for manglende kreditering. Dette kan altså faktureres selv om det allerede er betalt brukslisens for bildet.
Det holder ikke å kreditere kun et bildebyrå, avis eller annen formidler (og spesielt ikke Google, YouTube, Imgur eller lignende), da det er selve opphavspersonen som har lovmessig rett til å bli kreditert.
Kreditering av evt. bildeformidler (f.eks bildebyrå) kan være en del av formidlerens lisensbetingelser, og må derfor følges som for alle andre avtaleinngåelser, men det er altså ikke nedfelt i lov slik kreditering av opphavsperson er det.
Krediteringsmetoder
Måten å kreditere på kan være forskjellig fra situasjon til situasjon. Hovedregelen er at det skal krediteres på eller i nærheten av bildet.
Ved bruk av svært små bilder kan det i noen tilfeller være uhensiktsmessig å kreditere i nær tilknytning til bildet av estetiske hensyn. Da kan kreditering ved mouseover, nederst på siden eller i en egen krediteringsliste være egnede alternativer.
Alltid kreditering
Noen utenlandske bildebyråer selger brukslisenser uten krav til verken kreditering av byrået eller opphavsperson. Seriøse aktører bør allikevel kreditere så langt det er mulig (nettopp for å signalisere at man er en seriøs aktør).
Og man bør kreditere både opphavsperson og eventuelt bildebyrå. Om kreditering mangler, kan opphavspersonen ta som utgangspunkt at det er snakk om ulovlig bruk, og fakturere for dette. Er derimot krediteringen på plass, kan opphavspersonen sjekke bruken opp mot egne og bildebyråets registre, og dermed oppstår ingen misforståelser.
Les gjerne mer om kreditering i innlegget «Rett til navngivelse»