Begrepet «verkshøyde» har ingen relevans for bildetyveri-saker.
Det er litt paradoksalt at bildetyver, som i utgangspunktet ikke en gang visste at det er ugreit å forsyne seg av fotografers bilder uten avtale eller vederlag, plutselig blir «eksperter» etter å ha blitt ansvarliggjort for sin ugjerning.
Ett av argumentene de gjerne bruker i et forsøk på å vri seg unna sitt ansvar, er å bedyre at bildet eller illustrasjonen de har brukt, ikke har tilstrekkelig «verkshøyde» til at de skal måtte gjøre opp for seg.
Dette er sprøyt på flere plan.
Bare det at bildetyven selv har brukt et bilde eller en illustrasjon i sin markedskommunikasjon, for å representere sitt firma, eksemplifiserer nettopp at bildet har verdien som utgjør verkshøyde.
I de tilfellene begrepet verkshøyde har relevans, er det bare domstolen som kan ta en slik avgjørelse. Synsing fra bildetyvene selv, eller deres advokater, har derimot ingen relevans.
Uansett vil avgjørelse om verkshøyde i praksis bare ha betydning for vernetiden. Altså om bildet skal vernes i 15 eller 70 år etter fotografens død. Er fotografen i live, har verkshøyde altså absolutt ingen betydning for noen ting som helst.
Kilder:
Bryn Aarflot