Bildetyveri anbefaler som prinsipp at man skal erverve brukslisens fra sikre kilder for bilder man publiserer. Ved å kjøpe en egnet brukslisens minimerer man risikoen for å gjøre seg til tyv, for deretter å bli overrasket av fakturaer med store økonomiske krav.
Det er nemlig knapt noen bilder som er reellt gratis slik folk flest forstår ordet, da alle bilder i utgangspunktet er opphavspersonens eiendom. Selv bilder som markedsføres som gratis innebærer gjerne i det minste at man overgir noen personopplysninger, altså legger man igjen verdi.
Opererer man på virkelig lavbudsjett er det dog muligheter for å bruke tid på å finne bilder man kan bruke kostnadsfritt.
Bildebyråer
En del lavprisbildebyråer tilbyr små kolleksjoner med bilder som ikke koster noe. Det er som regel et svært begrenset utvalg og bildene er gjerne gratis fordi de ikke var regnet som salgbare eller ikke har solgt noe over mange år. Like fullt må man registrere seg, og kreditering er påkrevd. Sidene med gratisbilder fungerer i hovedsak som salgskanal for resten av bildene til disse byråene.
Her er noen: Adobe Stock, Dreamstime, Getty Free Images
Det finnes også drøssevis av mindre nettsteder som på tilsvarende vis fungerer som en salgskanal for bildebyråene.
OBS: Pass på å kreditere som nettstedet krever. Mangler dette, kan byrået allikevel kreve betaling.
OBS, OBS: Det kan være lurt å holde seg til anerkjente byråer, da det finnes drøssevis av nettsteder som selger eller deler ut bilder gratis, med den ulempen at de selv eller brukerne har stjålet bildene. Da er fotografens krav like fullt gyldig, selv om du har betalt noen eller tror du er på trygg grunn. Eksempelvis hadde en bidragsyter til det skandinaviske bildebyrået Colourbox over 50.000 stjålne bilder i sin portefølje hos dette bildebyrået.
Creative Commons-bilder
Fotografer har automatisk opphavsrett (copyright) på bildene sine, med all rights reserved. Creative Commons er brukslisenser som lar fotografene fraskrive seg deler av rettighetene. Det finnes flere forskjellige varianter. Mest vanlig er en variant som tillater ikke-kommersiell bruk forutsatt riktig, linket kreditering. De fleste bildene publisert på Wikipedia er CC-bilder. Bruk for eksempel CC Search for å finne bilder med Creative Commons-lisens. Pass på å finne bilder med lisens som passer din bruk, og dokumenter gjerne lisensen i tilfelle disputt. Vær dog obs på at bilder oppgitt som CC-bilder like gjerne kan være stjålne bilder. Sjekk lisensen direkte mot fotografens nettsted eller kjøp bilder via bildebyrå for å være på den sikre siden. Og pass på å følge betingelsene, ellers blir man like fullt skyldig betaling. Merk spesielt at alle CC-bilder (med et lite unntak for CC0-lisensen) fordrer behørig kreditering.
Gratis-bildebyråer
Noen bildebyråer tilbyr helt gratis bilder med såkalt CC0-lisens (public domain/no rights reserved), der fotografen sier fra seg alle rettigheter og bildene kan brukes fritt både til privat og kommersiell bruk. Utvalget er gjerne svært begrenset sammenlignet med kommersielle bildebyråer, og slike gratis-bildebyråer fungerer i praksis ofte bare som annonsekanal for kommersielle bildebyråer. Unsplash, Pixabay og Pexels er tre slike bildebyråer. Men vær oppmerksom på at disse bildebyråene ikke sjekker at personene som laster opp bildene faktisk er opphavsperson. Faktisk har den ledende tjenesten selv innrømmet at det ikke er uvanlig at bilder blir lastet opp på tjenesten uten den faktiske opphavspersonens tillatelse. Så om man bruker et (eller flere) bilder fra disse bildebyråene, men deretter får en regning på mangfoldige tusener kroner per bilde fra den egentlige fotografen, så sitter man med skjegget i postkassa.
Innbygging
Mange tilbydere lar deg bruke bilder vederlagsfritt forutsatt at det brukes en teknikk som kalles innbygging (embedding). Heller enn å bruke selve bildefilen, bruker man en kode som tilbyderen har klargjort. Både Facebook og Instagram tilbyr sine varianter av dette, og det gjør også verdens fremste bildebyrå, Getty Images. Ulempen er at i tillegg til selve bildet kan og vil det være ekstra info som linker, reklame m.m., og dette kan bli forandret uten at du har kontroll på det.
Bildet under er et eksempel på et gratis lovlig brukt innbygd bilde (fra Getty Images). Obs, pass på å gjøre det riktig måte, å bruke selve bildefilen er ulovlig og kan medføre økonomisk krav.
Merk at rettsvesen i utlandet har avgjort at innbygging av innhold fra fra sosiale medier (som Instagram, Facebook og Twitter) ikke er lov til kommersiell bruk (altså av næringsvirksomheter, inkludert nyhetsmedier).
Markedsføring av Norge
Noen tjenester tillater vederlagsfri bruk fra bildebankene de tilbyr, gjerne forutsatt at de brukes i sammenheng med omtale eller markedsføring. Se liste over tilbydere av gratis norske bilder.
Ta bildet selv
Hvem som helst kan knipse bilder, så du kan enkelt løse oppgaven selv. Ta mobilen opp av lomma og knips akkurat det bildet du trenger.
Har du ikke evner eller tid til å skape bildet selv, er det best å la andres bilder være i fred eller betale for å kunne bruke dem.
Kilder: