Den eneste noenlunde sikre måten å beskytte bildene mot bildetyveri på er å aldri vise dem frem, spesielt ikke på internett. For en fotograf vil det i praksis være yrkesforbud, og dermed et irrelevant alternativ. Ut over dette er tipsene på denne siden noen av de mest brukte metodene for å beskytte bilder mot bildetyveri.
OBS: Først må det nevnes at det i bunn og grunn ikke er nødvendig å gjøre tiltak for å beskytte bildene mot bildetyveri. Bilder er automatisk beskyttet med opphavsvern i de fleste vestlige land. Men siden alt for mange bryr seg fint lite om lovbeskyttelsen for åndsverk, kan opphavspersoner velge å bruke én eller flere av de følgende løsningene for å gjøre det en liten smule vanskeligere for langfingrete museklikkere.
Vannmerke
Vannmerker er rett og slett å legge navn, logo, webadresse eller lignende på bildet. Det er ikke nødvendigvis særlig effektivt i forhold til å stoppe bildetyver, men kan i det minste gi et lite hint om at du som opphavsperson påberoper deg eierskapet til bildet. Samtidig kan det gi en viss reklameeffekt om noen legitime bildekjøpere ser bildet og lurer på hvem de skal henvende seg til for å kjøpe bruksrett.
To store ulemper er at dette er tidkrevende merarbeid som strengt tatt ikke er nødvendig, og det utgjør et forstyrrende element som forringer opplevelsen av praktverket som vises frem.
Hvis man allikevel velger å vannmerke, er det å anbefale å bare lage et subtilt, lite vannmerke som ikke forstyrrer motivet for mye, gjerne bare (firma)navn, webadresse eller et telefonnummer.
Innsatsen kan dog være fånyttes da det dog kun tar noen sekunder å beskjære bort et vannmerke. Vær forberedt på at innbitte bildetyver kan bruke mye energi på å klone ut vannmerker, det finnes for eksempel egne mobil-apper som kun har som formål å klone ut vannmerker fra bilder.
Legitime kunder forventer selvsagt også å få levert og å kunne publisere bildefiler uten vannmerke. Dermed har bildetyvene uansett en kilde uten vannmerke å forsyne seg fra.
Metadata
Metadata er tekstinformasjon som bakes inn i bildefilen. De fleste bildebehandlingsprogrammer, og noen kameraer, har mulighet for å legge til copyright-metadata slik at prosessen automatiseres. Metadata kan inneholde veldig mye info, men det er i det minste lurt å legge inn navnet på deg selv som opphavsperson. Metadata vil ikke forhindre tyverier, men gir både bildebrukere en mulighet til å finne opphavsperson og kan være til hjelp for å finne og dokumentere bildetyverier.
Dessverre er det mange publiseringssystemer (Instagram, Twitter, WordPress osv.) som helt eller delvis fjerner metadataene. Facebook ivaretar faktisk opphavsrettslig metadata.
Navn i filnavn
Dette vil heller ikke være særlig til hinder mot tyveri, men ved å legge navnet til deg eller bedriften inn i filnavnet, vil det gi litt varsel om at det er et eierskap inne i bildet, og legitime bildebrukere kan bruke informasjonen til hjelp for å finne opphavspersonen. Om filnavnet fortsatt er intakt etter et bildetyveri letter det dokumentasjonen (filnavn i URL). Er navnet derimot fjernet fra filnavnet, sannsynliggjør det at tyveriet har vært en bevisst handling (i motsetning til «den gode troen» som mange påberoper seg). Publiseringssystemer som Facebook, Instagram osv. fjerner/erstatter dessverre automatisk filnavn.
Deaktivere høyreklikking
Den enkleste metoden å stjele bilder på er gjerne å høyreklikke for å laste ned. En del programvare (for eksempel tilleggsmoduler til WordPress) kan deaktivere muligheten for å høyreklikke. Også denne metoden er litt fånyttes da hindringen er lett å omgå ved at bildetyven heller bare tar et skjermbilde eller bruker dra-og-slipp-metoden. Samtidig kan andre brukere som bare vil nyte bildet bli irritert over at mulighetene høyreklikking gir plutselig er borte. Denne funksjonaliteten vil ikke fungere i søkemotorenes bildesøk.
Skjult innpakking
Siden høyreklikking er den vanligste metoden å laste ned bilder på, kan det være en idé å bruke å bruke skjult innpakking. Det fungerer slik at det legges et gjennomsiktig bilde over bildet som vises. Hvis noen høyreklikker for å laste ned, vil prosessen fungere som normalt bare at det er det gjennomsiktige bildet uten innhold som blir nedlastet. Metoden krever programvare som støtter dette, for eksempel utvidelser til WordPress. Det er lett å omgå dette ved å ta skjermbilder eller å finne adressen til det bakenforliggende bildet i kildekoden, men man har iallfall gjort det litt vanskeligere. Denne funksjonaliteten vil ikke fungere i søkemotorenes bildesøk.
Nei til søkemotorer
I noe programvare, som WordPress, kan man gi søkemotorene beskjed om at bildene ikke skal fanges opp av søkemotorer (noindex). Dette er nok en av de mest effektive måtene å hindre bildetyveri på, da svært mange bildetyver bruker Googles bildesøk som et gratis bildebyrå. Metoden har selvsagt den svakheten at bildene får langt mindre publikum, og dermed også betydelig lavere salgspotensial.