Oversikt over foretak som er dømt av domstol for krenkelser av opphavsrett (bildetyveri). Det kan være greit å notere seg disse foretakenes manglende forretningsskikk og deres forakt for lovverket og opphavspersoners virke.
• Radio Haugaland, A-media AS, ref. Journalisten
• Ekte nyheter, Ekte Media AS, ref. https://rettspraksis.no/wiki/TSTAV-2019-81713
• Right Bemanning AS, ref. Sarpsborg Arbeiderblad
• Studentsamskipnaden i Ås (SiÅs), ref. 20-171574TVI-OTIR/04
Det er belastende når ens opphavsrettigheter blir krenket, og vanskelig å vite hvordan man skal gå frem for å kreve kompensasjon for overtredelsen.
Advokatfirmaet Bryn Aarflot har laget en flott artikkel som forklarer begrepene og prosessen, med et maldokument (nederst på siden) som kan brukes som grunnlaget for brevet som sendes til overtrederen.
Hvordan kreve betaling for bildetyveri? (ekstern)
Når man avtaler bruk av bilder man har opphavsretten til, bør man legge ved en lisensavtale slik at både opphavsperson og bildebruker er inneforstått med hvilke rettigheter som overføres.
NTB er både Norges og Nordens største bildebyrå, og har naturlig nok gode rutiner for avtaleverk. Deres avtalevilkår for bilder kan være et fint startpunkt når man vil utarbeide lisensavtale.
NTB avtalevilkår bilder (ekstern)
Dette innlegget er et supplement til artikkelen «Kreditering».
I åndsverkslovens § 5. Rett til navngivelse og vern mot krenkende bruk (ideelle rettigheter), står: Ved fremstilling av eksemplar av åndsverk og når verket gjøres tilgjengelig for allmennheten, har opphaveren krav på å bli navngitt slik som god skikk tilsier såfremt navngivelse er praktisk mulig.
Manglende navngivelse er altså ikke bare som oftest et avtalebrudd, men også en krenkelse av opphaverens ideelle rettigheter, som utgjør et lovbrudd.
Bildebyråer om navngivelse
• Dette forteller Nordens største bildebyrå, NTB, om kreditering: «Lisenstakeren skal ved bruk av bilder sørge for kildeangivelse med fotografens navn og byrå. Brudd på dette punktet kan medføre et gebyr tilsvarende 100 % av kjøpesummen.»
Creative Commons og navngivelse
Alle CC-lisensene (som for eksempel Wikipedia-bilder) fordrer navngivelse, og avtalebrudd kan medføre søksmål og domfellelse. Et eksempel:
https://arstechnica.com/tech-policy/2016/07/creative-commons-photo-misused-lawsuit/
I opprinnelig betydning er et (fysisk) vannmerke et gjenkjennelig bilde, symbol eller mønster i et papir som opptrer i ulike grader av lys/mørke når det blir sett på med en lyskilde i riktig vinkel. Slike vannmerker produseres under våtfasen av papirproduksjonen ved en fortynning/fortykning eller grader av tetthet i papiret, derav navnet. Slike vannmerker har blant annet vært brukt på sedler, frimerker og andre offentlige dokumenter som et verktøy mot forfalskning. Bruken av vannmerke går tilbake til Italia på 1200-tallet. Preging kan til dels også fungere til vannmerking.
Digitale vannmerker hermer form og funksjon fra de fysiske vannmerkene. Et digitalt vannmerke kan ha varierende grad av audio/visuell tydelighet, som et fysisk vannmerke, men også ligge fullstendig skjult i datakoden. Digitale vannmerker brukes gjerne for autentisering og som verktøy for sporing av brudd på opphavsretten.
Konfrontert med sin ugjerning kommer gjerne bildetyver blant annet med påstanden at bildet de har stjålet lå fritt tilgjengelig og var gratis med bakgrunn i at bildet ikke var tydelig merket med copyright.
Det er en påstand uten rot i noen virkelighet. Det eksisterer verken norm for eller krav om (vann)merking av bilder. Tvert om sier Bern-konvensjonen at slikt formalitetskrav ikke kan eksistere i lovverket, da opphavsrett automatisk beskytter alle bilder.
Et lite antall fotografer velger dog selv å sette vannmerke på sine bilder av forskjellige grunner, da gjerne som signatur.
Men langt de fleste bilder publiseres, naturlig nok, uten vannmerke. Det er bare å ta en rask titt på Norges fremste nettsteder. Du vil ikke finne vannmerker på bildene hos verken VG.no, NRK.no, Aftenposten.no, Dagbladet.no, TV2.no, osv. Gjør de som både lovverk og god skikk og bruk tilsier, vil du dog finne kreditering av opphavspersonen.
Fotografer flest vannmerker ei heller bildene sine. Det sier nesten seg selv at fotografer ønsker å vise frem bildene sine uten at de skal skjemmes av forstyrrende elementer.
Under er et lite utvalg over nettstedene til noen av Norges fremste fotografer i mange forskjellige sjangre, som alle viser frem bildene sine uten noen form for skjemmende vannmerke.
I tillegg kommer selvsagt et utall fotografer verden over. For eksempel Trey Ratcliff, som populariserte HDR-teknikken, og som blant annet har vært utstilt i Smithsonian-museet. Og Morten Hilmer, en av verdens fremste fotografer av dyreliv.
Kilder: Heer Law, Wikipedia, Wikipedia, Norges bank, Wikipedia
Satt til veggs for bildetyveri kommer gjerne bildetyvene med en rekke avledende påstander uten rot i virkeligheten. For å avklare:
Alt på internett er gratis!
Hallo… Det er på tide å forholde seg til den verden man lever i. Bli litt klokere ved å lese artikkelen Internett er ikke et gratis bildebyrå.
Det må stå copyright på bildet!
Nei, bare tull. Lær om fakta vedrørende copyright-merking i artikkelen om Copyright-symbolet.
Bilder må være vannmerket, hvis ikke er bildene gratis!
Helt feil. Påstanden stemmer verken med lovverk eller praksis. Les mer i artikkelen Vannmerke.
Alle kan ta bilder, det er bare en hobby og ikke noe man kan ta betalt for!
De fleste kan selv snekre, vaske, føre regnskap osv., men man har rett oppgjør for sin innsats om det gjøres for andre. Lær mer om innsatsen bak et bilde i artikkelen Regnestykket bak et bilde.
Prisen er for høy, fotografen kan ikke bare ta hvilken som helst pris!
Jo, i grunn kan fotografen det. Fotografier er ikke underlagt noen form for markedsregulering. Prisen som fotografen normalt fakturerer er gjeldende pris, pluss eventuelle oppreisninger i forbindelse med bildetyveri. Hva du selv synes er for dyrt er bare personlig synsing.
Mange bildetyver fremstiller seg selv som uskyldige, fordi «jeg visste ikke at det var ulovlig» og bedyrer ‘god tro’. Men uvitenhet er ikke uskyld.
Se for deg at du blir tatt i fartskontroll. 87 km/t i 60-sonen. Tror du politimannen lar deg slippe unna fordi du kommer med utsagn som «jeg visste ikke hva fartsgrensen var her», «jeg var uoppmerksom et øyeblikk» eller «GPS-en sa det var 80-sone her».
Nei, du vil få en klekkelig fartsbot og inndratt førerkort.
Selv om utsagnene var sanne, er det like fullt sjåførens plikt å kjenne til og å følge lovverket, altså fartsgrensen i dette eksempelet. Så selv om bilfører ikke var kjent med fartsgrensen, var uoppmerksom eller ble feilinformert av gps-en, er den som sitter bak rattet like fullt ansvarlig.
I bildebruks-sammenheng er det likeså grovt uaktsomt å publisere bilder uten å avklare rettigheter med opphavspersonen i forkant. Dette er uttrykkelig anført i nær alle domfellelser som har behandlet krenkelser av opphavsretten.
Altså er man skyldig i lovovertredelse. Selv om man kanskje ikke visste bedre.
Fotografer har automatisk opphavsrett (copyright) på bildene sine, med alle rettigheter (all rights reserved). Creative Commons er brukslisenser som lar fotografene fraskrive seg deler av rettighetene, slik at det blir enklere for både fotografen og bildebruker å definere og forholde seg til hvordan bildene kan brukes.
Det er likevel ganske mye å sette seg inn i for å være sikker på å gjøre ting riktig, og for å sikre seg å ikke begå lovbrudd. Dessverre er det mange bildebrukere som misforstår CC-lisenser, siden få setter seg tilstrekkelig inn i hva disse lisensene faktisk innebærer.
De fleste bildene publisert på Wikipedia er CC-bilder. Dermed er bruken relativt utbredt og de fleste er nok blitt kjent med Creative Commons gjennom nettopp Wikipedia.
Det finnes flere forskjellige varianter av CC-lisensene. Mest vanlig er en variant som tillater ikke-kommersiell bruk forutsatt riktig, linket kreditering.
Creative Commons har definert seks hovedvarianter (eksterne linker):
Creative Commons-lisensene er altså ikke i seg selv synonymt med gratis bilder eller fri bruk, til tross for at noen varianter av CC-lisensene er svært åpne. Noen CC-lisenser er ganske restriktive.
Spesielt er det mange som har forledet seg selv til å tro at CC-lisensens klausul om ikke-kommersiell bruk gjelder alle verdens bilder. Det er på ingen måte tilfelle, og kan bli en dyrekjøpt feilslutning.
Pass på å følge betingelsene, ellers blir man like fullt skyldig kontraktsbrudd som medfører betalingsplikt. Og vær obs på at det finnes svindlere som publiserer CC-lisens for andres bilder.
Merk for eksempel denne saken som synliggjør at en Creative Commons-lisens også innebærer betingelser som må følges:
https://nrkbeta.no/2021/01/19/hva-gjor-du-nar-verdens-mektigste-person-stjeler-bildet-ditt/
Kilder: NRK Beta, Creative Commons Norge, The Helpful
Bildetyver ser ofte på seg seg selv som «uskyldige» og kommer med masse rare innvendinger når de må gjøre opp for seg etter å ha blitt tatt for bildetyveri.
For å sammenligne slik at ting blir lettere å forstå, kan bildetyveri sammenlignes med å snike på trikken.
Offentlig ≠ gratis
Bilder er publisert offentlig til beskuelse på internett og trikken er offentlig transport. Det betyr ikke at bruk er gratis. Det tilbys en tjeneste som krever arbeidsinnsats, og denne arbeidsinnsatsen lønnes ved at de som bruker tjenesten betaler for den.
Lovbrudd
Både å snike på trikken og å publisere bilder uten avtale med opphavsperson er lovbrudd. Det er bare å se i «Norges lover».
Ingen skade skjedd
Trikken går jo uansett, og bildene er ikke fysiske gjenstander som er røsket fra veggen, så ingen skade skjedd…? Feil, like fullt skjer en skade, siden hele systemet er avhengig av at bruken foregår som forutsatt. Derfor må det reageres mot misbruk. Alternativt må trikken slutte å gå, og fotografen slutte å ta bilder.
Betale vanlig pris
Når man først er tatt kan man ikke forvente å betale samme pris som lovlydige borgere. Derimot må man betale en pris som både skal ha preventiv effekt og som skal gi oppreisning til den som er forulempet. I skrivende stund koster en ordinær enkeltbillett med Oslotrikken mindre enn femti kroner. Gebyret for å snike er minst 950 kroner – altså en langt, langt høyere kostnad enn normalpris. Betaler man ikke gebyret, blir overtredelsen anmeldt.
Loven er lik for alle
Merk også at både billettpris og overtredelsesgebyret er likt uansett om man er prest, finansdirektør, seriekriminell eller arbeidsledig alenemor.
