Det er belastende når ens opphavsrettigheter blir krenket, og vanskelig å vite hvordan man skal gå frem for å kreve kompensasjon for overtredelsen.
Advokatfirmaet Bryn Aarflot har laget en flott artikkel som forklarer begrepene og prosessen, med et maldokument (nederst på siden) som kan brukes som grunnlaget for brevet som sendes til overtrederen.
Hvordan kreve betaling for bildetyveri? (ekstern)
Når man avtaler bruk av bilder man har opphavsretten til, bør man legge ved en lisensavtale slik at både opphavsperson og bildebruker er inneforstått med hvilke rettigheter som overføres.
NTB er både Norges og Nordens største bildebyrå, og har naturlig nok gode rutiner for avtaleverk. Deres avtalevilkår for bilder kan være et fint startpunkt når man vil utarbeide lisensavtale.
NTB avtalevilkår bilder (ekstern)
Hvis man ønsker å få slettet krenkelser av åndsverksloven uten å søke oppreisning, tilbyr enkelte tjenestetilbydere, som Facebook og Instagram, rapporteringsskjemaer for krenkelse av opphavsretten. Her er noen linker for noen av de mest brukte publiseringstjenestene.
Opphavsrett (copyright) er en lovfestet beskyttelse som sikrer opphavspersoners (skapernes) rettigheter for originalverker innen litteratur, musikk og grafisk arbeid som fotografi og illustrasjon. Opphavsretten oppstår automatisk i det arbeidet blir utført. Opphavsrett er viktig siden det sikrer inntekter for arbeid i kreative yrker.
Opphavsretten er i Norge nedfelt i Åndsverksloven. Selv om det finnes forskjeller mellom landegrensene, er grunnprinsippene like i de fleste vestlige land, som gjerne er tilsluttet den verdensomspennende Bernkonvensjonen om opphavsrett.
Åndsverksloven ligger til grunn for tjenesten Bildetyveri.no
Den kan leses i sin helhet hos Lovdata:
Lov om opphavsrett til åndsverk m.v. (åndsverkloven)
Det er gjerne tungt for lekfolk å sette seg inn i lovtekster. Gisle Hannemyr er en norsk forsker, gründer og kommentator innen informatikk, som fungerer som en nestor innenfor emnet. Han har skrevet en lettere forståelig oppklaring rundt temaet, som kan leses på hans nettsted (sterkt anbefalt):
Lommejuss omkring digitale medier
Også Hannemyrs oppklaring inneholder mye informasjon og kan oppleves som overveldende.
Essensen i åndsverksloven mht. fotografier er:
Mange lever i den villfarelsen at Copyright-symbolet står som en beskytter av intellektuell eiendom. Det er langt fra tilfelle, saken er den at Copyright-tegnet har null juridisk relevans.
© / (c) er det engelske og amerikanske tegnet for opphavsrett. I Storbritannia og i USA var det i fordums tid et krav at man for å få opphavsrettsvern måtte bruke copyright-merket, men dette er for lengst avviklet. Også disse landene har tilsluttet seg verdensomspennende Bernkonvensjonen om opphavsrett, som har historie så langt tilbake som 1893. De fleste vestlige land er tilknyttet Bernkonvensjonen.
Bernkonvensjonen fastslår:
I Norge har bruk av copyright-merket aldri vært noe vilkår for opphavsrettvern, og det er altså i henhold til Bernkonvensjonen ikke adgang til å forutsette merking. Noen ganger merkes allikevel utgitte verk med symbolet både i Norge og andre land, da kun som informativ opplysning om opphavsrettens eksistens – gjerne i kombinasjon med utdypende opplysninger om hva dette innebærer av begrensninger for utnyttelsen av verket. Bruk, eller fraværende bruk, av copyright-merket har dog ingen rettslig betydning.
En eventuell copyright-merking vil naturlig nok nær sagt aldri stå på selve det grafiske verket, men gjerne i nærheten eller som en del av opphavsrettsanmerkning for en sides helhetlige innhold. Se for eksempel nederst på denne siden (og de fleste andre nettsteder).
Merk dog at navngivelse av opphavsperson er en lovpålagt rettighet i Norge, les mer i artikkelen Kreditering.
