Hvis man ønsker å få slettet krenkelser av åndsverksloven (uten å søke oppreisning), tilbyr enkelte tjenestetilbydere, som Facebook og Instagram, rapporteringsskjemaer for krenkelse av opphavsretten. Her er noen linker for noen av de mest brukte publiseringstjenestene.
Opphavspersoner bør søke oppreisning for, eller i det minste rapportere, krenkelser av opphavsretten. (Fotomontasje: CanStockPhoto/Robin Lund)
Det står i Norges lover at det ikke er lov å stjele andres bilder. (Arkivfoto: Robin Lund)
Opphavsrett (copyright) er en lovfestet beskyttelse som sikrer opphavspersoners (skapernes) rettigheter for originalverker innen litteratur, musikk og grafisk arbeid som fotografi og illustrasjon. Opphavsretten oppstår automatisk i det arbeidet blir utført. Opphavsrett er viktig siden det sikrer inntekter for arbeid i kreative yrker.
Opphavsretten er i Norge nedfelt i Åndsverksloven. Selv om det finnes forskjeller mellom landegrensene, er grunnprinsippene like i de fleste vestlige land, som gjerne er tilsluttet den verdensomspennende Bernkonvensjonen om opphavsrett.
Åndsverksloven ligger til grunn for tjenesten Bildetyveri.no
Det er gjerne tungt for lekfolk å sette seg inn i lovtekster. Gisle Hannemyr er en norsk forsker, gründer og kommentator innen informatikk, som fungerer som en nestor innenfor emnet. Han har skrevet en lettere forståelig oppklaring rundt temaet, som kan leses på hans nettsted (sterkt anbefalt): Lommejuss omkring digitale medier
Også Hannemyrs oppklaring inneholder mye informasjon og kan oppleves som overveldende.
Essensen i åndsverksloven mht. fotografier er:
Man kan ikke bruke bilder man ikke har tatt selv med mindre man har innhentet tillatelse/brukslisens.
Bruker man bilder uten tillatelse/brukslisens har verkets opphavsperson krav på økonomisk kompensasjon for den ulovlige bruken.
Alle rettigheter blir automatisk reservert. (Illustrasjonsfoto: Alex Skopje, CSP)
Mange lever i den villfarelsen at Copyright-symbolet står som en beskytter av intellektuell eiendom. Det er langt fra tilfelle, saken er den at Copyright-tegnet har null juridisk relevans.
Opphavsrettsvernet oppstår i og med at verket blir til. Det kan ikke være noe formalitetskrav, altså kan ikke landene tilknyttet Bernkonvensjonen kreve registrering eller bruk av copyright-symbol eller tilsvarende, det er rett og slett ikke tillatt.
Det fordres såkalt nasjonal behandling, altså at medlemsstatene gir verk fra andre land samme beskyttelse som nasjonale verk.
Bernkonvensjonen fordrer også del minimumsrettigheter, for eksempel hvor lenge opphavsvernet skal vare. Norge og de fleste øvrige vestlige land har et vern som er en god del mer omfattende enn disse minimuskravene.
I Norge har bruk av copyright-merket aldri vært noe vilkår for opphavsrettvern. Noen ganger merkes utgitte verk med symbolet både i Norge og andre land, da kun som informativ opplysning om opphavsrettens eksistens – gjerne i kombinasjon med utdypende opplysninger om hva dette innebærer av begrensninger for utnyttelsen av verket. Bruk, eller fraværende bruk, av copyright-merket har dog ingen rettslig betydning.
En eventuell copyright-merking vil naturlig nok nær sagt aldri stå på selve det grafiske verket, men gjerne i nærheten eller som en del av opphavsrettsanmerkning for en sides helhetlige innhold. Se for eksempel nederst på denne siden (og de fleste andre nettsteder).
Merk dog at kreditering av opphavsperson er en lovpålagt rettighet i Norge, les mer i artikkelen Kreditering.