Konsekvenser av bildetyveri
Den fremste konsekvensen av bildetyveri er at opphavspersonen frarøves sitt rettmessige vederlag for sitt virke. Men for overtrederen kan det også få svært store konsekvenser.
Opphavspersoner som oppdager overtredelser vil ofte utstede et krav om rettmessig kompensasjon. Kravet er et tilbud overtreder får som mulighet for minnelig forlik uten videre konsekvenser. Om overtrederen velger å ikke gjøre opp for seg, har ikke opphavspersonen annet valg enn å forfølge kravet iht. lover og prosedyrer.
Hvilke konsekvenser dette får for overtrederen vil avhenge av ulike situasjoner.
Namsmannen på døra
Når overtrederen overhodet ikke responderer på fremført krav, ender det med at namsmannen kommer på døra. Namsmannen utsteder dom og krever inn kravet. Finnes det ikke penger, kan det taes pant i eiendom. Finnes det overhodet ikke midler vil det anmerkes, slik at kredittverdigheten forsvinner, og kravets gyldighet økes fra tre til ti år.
Sosial reaksjon
Noen ganger, for eksempel når det er vanskelig å finne juridisk ansvarlig, kan opphavspersonen be publikasjonsplattformen (for eksempel Facebook, Instagram, Youtube, Twitter, osv.) om å reagere. Disse vil fjerne innholdet. Men siden det er snakk om både regelbrudd og lovbrudd reageres det ofte med stenging av kontoer i perioder eller permanent. Slik mister firmaer og organisasjoner viktige markedsføringskanaler og ‘influensere’ mister sin inntektskilde.
Domfellelse
Om overtrederen motsetter seg kravet, fremmes kravet for domstol. Der vil det bli pålagt oppgjør, og overtrederen blir dermed også dømt for lovbrudd. Domfellelser er offentlige, registreres i strafferegisteret*, medfører tapt anseelse og tar seg lite godt ut ved for eksempel offentlige anbud. Domfellelse kan også medføre problemer med å skaffe visum til for eksempel USA-reisen.
